31.desember

Jeg gjemmer deg innerst i hjertet mitt, men jeg savner deg så inderlig. I morgen er det et nytt år og jeg skal fortsette uten deg. Hvordan det skal gå vet jeg ikke, men jeg vet du er her og passer på meg.
Takk for alle fantastiske nyttårsaftener jeg husker fra jeg var liten, med deilig mat, masse barn, dere voksne som kledde dere ut med forskjellige morsomme masker, levende lys, konfetti, stjerneskudd, bobledress, sjokolade, nattmat, raketter, varme og kjærlighet. Aller mest husker jeg kjærlighet og fantastiske år. Takk mamma!

Tenn lys!

Tenn lys !
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet.
De trenger hjelp av oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

For meg har du alltid vært den vakreste.

Mamman min er ikke hos meg lenger.

Og jeg har bare lyst til å skrike, så vondt gjør det.

All varmen og kjærligheten hun alltid gav oss er over.

Alle råd, alle smil, alle måtene hun viste at hun elsket oss så høyt på, er borte nå.

Tilbake sitter jeg med et savn som ikke kan beskrives, et savn etter den som har stått meg nærmest. Jeg klarer ikke tenke tanken at jeg aldri får se henne igjen, aldri mer få henne til å le når jeg forteller noe morsomt så vi begge nesten mister pusten, aldri mer få en melding av henne hvor hun spør om jeg har det bra, aldri mer føle den tryggheten hun alltid har gitt meg. Det er henne jeg alltid har ringt hvis jeg har vært bekymret for Jonathan eller økonomien.

Det er henne jeg har ringt for å spørre om en oppskrift, for hun visste alt.

Det er henne jeg kunne dele alle tanker med, for hun var den eneste som forsto meg når jeg trengte det. Og det er henne jeg ringte når jeg var lei meg.. Jeg kan ikke ringe deg nå mamma. Men jeg vet du er rundt meg hele tiden. Jeg føler deg så nær!

Jeg har alltid ment at etter døden er det kun evig hvile, at man da får fred. Du har alltid ment at det er noe etter døden, at man da lever videre og at man bare har det godt. På sykehuset, etter du tok dine siste åndedrag var jeg helt knust. Jeg klarte ikke la deg gå.. Bak meg på min venstre side følte jeg deg så nær og du sa: "ikke gråt jenta mi, jeg har det godt nå."

- Jeg tror deg nå mamma, og jeg håper med all min styrke at du bare har det godt nå. At du er sammen med mor og far og tante Werna. Og at du leker og koser masse med Dennis. Værsåsnill å klem han litt ekstra fra meg, han var så spesiell.

Nå er det vi som har det vondt, men jeg hadde på et øyeblikk overtatt all den smerten du har hatt i så mange år, om jeg hadde kunnet.

Det er 10 vonde år som er over nå mamma. Og 10 år med bekymring. I 10 år har jeg bekymret meg for deg, tenkt på deg, gledet meg med deg, delt dine vonde dager, dine gode dager, dine tanker, dine drømmer og dine håp. Jeg er bitter, jeg er veldig bitter nå. Du hadde så mange drømmer og du gledet deg så til du ble frisk nok til å virkelig leve igjen og å oppleve lykke og glede. Du fikk aldri gjort alt det du ville med barnebarna dine. Vi to fikk aldri dratt på jentetur til en storby. Du får aldri oppleve Ole Ivars spille på 60-årsdagen din. Du får aldri se meg gifte meg eller få flere barn.

Takket være deg er Jonathan hos meg. Uten deg hadde jeg ikke hatt ham nå og da hadde jeg aldri forstått deg når du har sagt at for barna sine gjør man alt, det er de som betyr mest her i verden. Du har gjort alt for oss mamma! Du har gitt oss verdens beste barndom, fylt av en glede og en varme så stor! Du gav oss en mor som alltid var til stede, som lot oss vokse og bli til flotte individer. Takket være deg og pappa er vi blitt til 3 flotte jenter, som du har all verdens grunn til å være stolte av. Og alt er takket være dere og den sjenerøsiteten dere har gitt oss. Dere har latt oss velge våre veier her i livet, du har oppmuntret oss til å bli akkurat det vi selv ønsket å bli. Og du har vært så stolt av oss hvert skritt på veien.

Jeg er på graven din nesten hver dag. Og jeg prater og jeg forteller deg hvordan det er her nede. Jeg vet du er der, vi prater jo sammen.

Du har i så mange år etter du ble syk følt deg for tynn, ikke god nok, ikke pen nok, ikke sterk nok, ikke nok verdt. Men en ting skal du vite mamma: For meg har du alltid vært den vakreste! For meg har du alltid vært den beste, den godeste, den herligste mammaen noen kunne ha. Mitt mål her i livet er å bli som deg og ta med meg alt du har lært meg.

Du sa så mange ganger at savnet etter mor bare ble større og større med årene og at når du virkelig hadde det vondt, så savnet du henne så enormt. Jeg orker ikke tenke på at jeg kommer til å savne deg mer enn jeg gjør nå, det tror jeg ikke jeg orker.

Jeg gjemmer deg dypt inne i mitt hjerte og jeg tar deg frem hvert sekund, hver dag. Du er med meg i alt jeg gjør, du er i mine tanker.

-Takk for trygghet, takk for kjærlighet, takk for lykke.